Nu, i skrivende stund, skinner sola på Mjelle, og Stø. Det har egentlig vært et fantastisk vær hele uka og vi håper jo selvfølgelig at det vil vare lenge, lenge. Iallefall er det på tide for meg å dra på jobb igjen. Andfjordferga venter og i morgen er det full fart der.
På vår vandring var vi også innom den gamle skolen og der hadde det vært noen kunststudenter og dekorert vegger og tak. Her er ett av bidragene deres. Det skal også nevnes at samme gjengen har dekorert prestegården også. Helt utrolige motiver. Øksnes med skolen, prestegården og sykestua er vel verdt å besøke og er herved anbefalt.
Som om ikke det var nok kom frua i huset på at jeg kanskje også hadde ligget i den gamle kurven de fant den gang de overtok huset. Den måtte vi jo selvfølgelig ha et bilde av.
På Øksnes var vi så heldige å få husly hos Fred Meyer og kona. De to har drevet Øksnes Gjestehus siden 1996 og denne bygninga er da den gamle sykestua. Nu ville jo skjebnen det slik en gang at den 19 mars i det herrens år 1955 var det mine kraftige lunger som fyllte sykestua med barnegråt, og her har vi funnet frem til fødestua. På døra står det "Nikolai", men rommet kalles "blårommet". Kjempeartig synes nu vi.
Så ble det tur til Mjelle i juni også. Vi hadde gjennomgang av værdagboka og det er lenge siden vi har hatt junidager her nord.
Ei lita uke for meg og ei kort helg for Karin, som måtte reise hjem til byen på søndag kveld.
Jaja, sånn er livet. Får håpe det blir 14 dagerstur neste gang, dvs. fra 9 juli. Nu er det jo ganske mye en skal rekke over på sånne korte avspaseringsperioder, men vi har nu fått med oss både besøk i Bodø hos det sist ankomne barnebarnet vårt, som forresten er ei flott lita jente, og feiringa av 190 års dagene til Ingrid, Birgitte og storjubilanten Gunlaug som fyllte 90 år. Feiringa foregikk på Skogsøya, nærmere bestemt den gamle prestegården der i " tri heile dagar til endes som det heter.
